Bak kulissene: slik bygger vi et moderatornotat steg for steg

Når vi lager et moderatornotat til kurset, starter vi aldri med spørsmålene. Vi starter med et tema, en tidsramme og en kort beskrivelse av hvem samtalen er rettet mot. Først da åpner vi malen. Temaene er hentet fra øvingsmateriell uten tilknytning til virkelige saker, slik at elevene kan konsentrere seg om håndverket og ikke om hva som står på spill i en bestemt sak.

Det første arbeidsarket ber eleven skrive ned samtalens formål i én setning. Mange synes det er overraskende vanskelig. Formålet avgjør hva som får plass i notatet og hva som må ut. Er målet å forklare, å sammenligne synspunkter eller å følge en sak videre? Svaret styrer alt som kommer etterpå.

Vi tester dette med elevgrupper før arket tas i bruk. Hvis tre av ti elever skriver formålet som en liste i stedet for en setning, endrer vi veiledningsteksten, ikke eleven.

Åpningsspørsmålet er det eneste spørsmålet moderatoren kan formulere helt ordrett på forhånd, og derfor får det mest tid i arbeidet. Vi ber elevene skrive tre varianter og velge ett. De to som ikke brukes, blir liggende i margen som reserve hvis gjesten svarer kort eller går i en uventet retning.

Et godt åpningsspørsmål er åpent, konkret og lett å svare på uten forberedelse. Det unngår doble spørsmål og lange forbehold. I kurset øver vi på å lese spørsmålet høyt og måle hvor lenge det tar. Tar det over femten sekunder, er det som regel for langt til å virke naturlig i studio.

Vi legger også vekt på at åpningen skal passe til gjestebrieffen. Hvis gjesten har fått beskjed om at samtalen starter med hennes bakgrunn, må notatet starte der. Brudd mellom brief og notat er en av de vanligste feilene vi ser.

• Skriv tre varianter og velg ett
• Hold spørsmålet under femten sekunder høyt
• Samsvar med det gjesten har fått i briefen

Mange elever prøver å gjette hva gjesten vil svare, og skriver oppfølginger ut fra det. Vi snur oppgaven. I stedet for å forutsi svar lager eleven tre grener under hvert hovedspørsmål: gjesten utdyper, gjesten svarer kort, gjesten tar samtalen et annet sted. Hver gren får en kort oppfølging.

Dette gjør notatet mer fleksibelt uten å bli tykkere. Et moderatornotat som fyller åtte sider, blir sjelden lest under sending. Vi anbefaler at hovedspørsmålene får plass på én side, mens grenene står i margen med korte stikkord som kan skimtes med et blikk.

Underveis i modulen lar vi elevene bytte notater og prøve dem på hverandre. Da oppdager de raskt hvilke oppfølginger som høres naturlige ut, og hvilke som bare ser fine ut på papiret.

Overgangene er den delen av notatet som oftest mangler i elevenes første utkast. Likevel er det her samtalen enten flyter eller stopper opp. En overgang er én eller to setninger som binder det forrige til det neste, og den bør kunne sies uten å se ned på arket.

Vi knytter overgangene til segmenttimingen i rundownen. Hvis et innslag har fire minutter, må moderatoren vite når tiden nærmer seg slutten, og ha en overgang klar som kan korte ned eller forlenge. Derfor står det små tidsmarkører ved siden av hvert avsnitt i malen vår.

En praktisk tommelfingerregel fra undervisningen: skriv overgangen som du ville sagt den til en venn som ikke har hørt det forrige svaret. Da blir språket enkelt og tydelig, og tilhørerne følger med uten ekstra forklaring.

• Én til to setninger per overgang
• Tidsmarkører i margen
• Kort versjon og lang versjon der tiden er usikker

Før en ny versjon av malen tas i bruk, setter vi den ut i en liten elevgruppe. Elevene fyller ut et øvingstema og gjennomfører en kort samtale i klasserommet. Vi observerer hvor de stopper opp, hvilke felt de hopper over, og hvilke de fyller ut to ganger.

Det som oppdages her, er ofte små ting. Et felt kalt «bakgrunn» blir tolket på tre ulike måter. Et felt for tidsbruk havner nederst, og blir derfor ikke brukt. Slike funn fører til endringer i rekkefølge og ordlyd, mer sjelden til nye felt.

Tor Arne Hjelle har ansvar for selve utformingen, mens jeg følger opp det pedagogiske: er veiledningen forståelig for en elev som ikke har gjort dette før? Vi kjører gjerne to runder med justeringer før vi er fornøyde.

Nå på høsten starter mange klasser med nye øvingsløp, og moderatornotatet er ofte det første dokumentet elevene lager helt selv. Vi anbefaler å begynne enkelt: ett tema, én gjest, ti minutter. Det er bedre å mestre en kort samtale enn å drukne i et stort opplegg.

Et ferdig notat skal kunne leses av en annen elev som ikke har vært med på planleggingen. Hvis medelev kan lede samtalen ut fra arket alene, er notatet godt nok. Hvis det trengs muntlige forklaringer, mangler det noe.

Vi oppfordrer lærere til å la elevene evaluere hverandres notater etter øvelsen, med tre spørsmål: Var åpningen tydelig? Fant vi oppfølgingene raskt? Satt overgangene? Slike korte runder gir mer læring enn lange tilbakemeldinger.

• Start med ett tema og ti minutter
• La en annen elev lede ut fra arket
• Evaluer med tre faste spørsmål