Fem vanlige feil i moderatornotater og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser når elevgrupper tester malene mine, er at notatet skrives som en tekst som skal leses opp. Hvert spørsmål er formulert i full lengde, med innledning og alt, og moderatoren ender opp med å se ned i arket i stedet for opp på gjesten. Samtalen blir stiv, og oppfølgingene uteblir fordi neste linje allerede ligger klar.

Et notat er en støtte, ikke et manus. Det skal gjøre at du finner tråden igjen på sekunder hvis samtalen tar en uventet retning. Derfor fungerer stikkord bedre enn hele setninger, så lenge stikkordene er presise nok til at du vet hva du mente da du skrev dem.

Prøv å skrive hvert åpningsspørsmål som én linje du kan overskue med et raskt blikk. Hvis du trenger mer enn to linjer, er spørsmålet sannsynligvis to spørsmål, og da bør det deles.

• Skriv stikkord, ikke ferdige setninger
• Ett spørsmål per linje
• Marker kun de ordene du må ha med

Mange fyller arket til randen fordi det føles trygt. Tjue spørsmål til et innslag på åtte minutter betyr at du enten haster gjennom listen eller hopper over halvparten uten plan. Begge deler gir en samtale som virker uforberedt, selv om forberedelsen faktisk var grundig.

Regn heller baklengs fra tiden. Et innslag på åtte minutter rommer sjelden mer enn fire–fem hovedspørsmål med oppfølginger, og da må du ha bestemt på forhånd hvilke som er de viktigste. De andre kan stå nederst som reserve.

I øvingene våre ber vi elevene stryke ned til det som må med. Det er ubehagelig første gang, men arket blir lettere å bruke, og moderatoren tør å bli værende i et svar i stedet for å jage videre.

• Sett en øvre grense ut fra innslagets lengde
• Merk spørsmål som må med og de som kan strykes

Mange tror at oppfølginger bare kommer av seg selv hvis man lytter godt. Det stemmer delvis, men uten forberedelse er de fleste oppfølginger gjentakelser av gjestens egne ord, som «og hvordan var det?». Det gir lite nytt og kan føles tomt for den som sitter overfor deg.

Skriv derfor noen få mulige oppfølginger under hvert hovedspørsmål, knyttet til det du tror gjesten kan svare. Det er ikke for å bruke dem alle, men for å ha trent tankegangen: hva ville jeg spurt om svaret gikk denne veien, og hva om det gikk motsatt?

I øvingene på kurset kan du trene akkurat dette. Les gjestens korte beskrivelse, gjett to mulige svar og skriv en oppfølging til hvert. Etter noen runder merker du at du lytter annerledes i studio, fordi du allerede har vært i nærheten av svaret.

Det er lett å bruke all tid på åpningen og glemme hvordan man kommer fra ett tema til neste. I praksis er overgangen der mange samtaler mister fart: moderatoren stopper, blar i arket, og et halvt sekund blir til en pinlig pause.

En god overgang er en setning som binder det gjesten nettopp sa til det som kommer. Den trenger ikke være smart, bare tydelig. «Du nevnte at tidsfristen var knapp, da vil jeg spørre om hvordan dere prioriterte» er nok.

Skriv overgangen inn i notatet som en egen linje mellom blokkene, gjerne med en pil eller en strek, slik at den ikke forveksles med et vanlig spørsmål. Da ser du med en gang når du er ferdig med ett tema, og du slipper å lete.

• Skriv overgangen som egen linje mellom temaene
• Knytt den til noe gjesten faktisk har sagt

Et notat som forutsetter at alt går etter planen, svikter første gang gjesten snakker lenge eller svarer kort. Begge deler skjer i nesten hver øving. Hvis moderatoren ikke har bestemt på forhånd hva som skal strykes eller utvides, tar panikken over.

Sett inn tidsmarkører ved siden av hovedspørsmålene, for eksempel hvor langt du bør ha kommet etter to og fem minutter. Skriv også hvilke spørsmål som kan gå ut hvis du ligger etter, og hvilket du alltid avslutter på.

Ingrid Solheim lar elevene øve med en gjest som snakker bevisst for lenge, bare for å se hva som skjer med notatet. Det er en nyttig test: holder arket når samtalen ikke følger planen, eller faller alt sammen?

Den siste feilen er kanskje den enkleste å rette opp: notatet leses aldri høyt eller prøves ut før opptaket. Da oppdager man først i studio at rekkefølgen ikke henger sammen, at et spørsmål er uklart eller at to blokker overlapper.

Be en medelev spille gjest i fem minutter og gå gjennom notatet i ekte tempo. Du trenger ikke kulisser, bare noen som svarer. Legg merke til hvor du stopper, hvor du blar og hvor du mister tråden, og rett nettopp de stedene.

Etter en slik prøverunde blir de fleste notater kortere, tydeligere og lettere å bruke. Det er en liten investering som fjerner mesteparten av usikkerheten før du setter deg ned foran kamera.

• Les gjennom notatet høyt med en medelev
• Rett opp der du stopper eller blar