Gjestebriefene i kurset: slik er de bygget opp og hva som er nytt

En gjestebrief er et kort dokument som forklarer en studiogjest hva samtalen skal handle om, hvor lenge den varer og hva som forventes. I kurset øver du på denne ene oppgaven med fiktive eksempler, slik at du kan konsentrere deg om selve skrivehåndverket uten å bekymre deg for ekte personer eller ekte saker.

Mange elever begynner med å skrive for mye. De legger inn alt de har funnet i bakgrunnsarbeidet, og gjesten sitter igjen med fire sider som ingen leser. Modulen Gjestebriefer tar utgangspunkt i det motsatte: hva er det minste gjesten trenger for å komme forberedt til studio?

Svaret er sjelden mer enn en side. Briefen skal være lett å skumme, ha en tydelig rekkefølge og bruke et språk som en som ikke kjenner programmet kan forstå. Det er dette vi trener på, gang etter gang, til det sitter.

Vi har revidert malen i høst, og den følger nå en fast rekkefølge. Først kommer en setning om temaet, deretter hvem som deltar, så tid og sted, og til slutt tre eller fire spørsmål gjesten kan forvente. Rekkefølgen er valgt fordi den svarer på det en gjest vanligvis lurer på, i den rekkefølgen de lurer på det.

Tor Arne Hjelle har testet malen med flere elevgrupper før vi tok den i bruk. Tilbakemeldingen var at øverste del ofte ble hoppet over når den var for lang, så vi kuttet den ned til to linjer. Det lille grepet gjorde at flere elever faktisk fikk med seg tema og ramme før de leste videre.

Malen er ment som et utgangspunkt. Du kan flytte om på avsnitt og endre overskrifter, så lenge du holder fast ved prinsippet om at gjesten skal kunne forstå oppdraget på under ett minutt.

• Tema i en til to setninger
• Hvem som deltar og hvilken rolle gjesten har
• Tid, varighet og sted
• Tre til fire forventede spørsmål
• Praktisk informasjon om oppmøte

Et av de vanskeligste valgene er hvor mange spørsmål briefen skal røpe. Gir du for få, blir gjesten usikker. Gir du hele listen, mister samtalen friskhet. I øvelsene anbefaler vi å dele tre til fire hovedspørsmål og la oppfølgingene ligge hos moderator.

Poenget er at gjesten skal kunne tenke seg om på forhånd, ikke lære svarene utenat. Et godt spørsmål i en brief er åpent og peker på et område, for eksempel hva som er vanskeligst å forklare for andre, snarere enn å kreve et ferdig standpunkt.

I arbeidsarkene får du øve på å omformulere lukkede spørsmål til åpne. Det høres enkelt ut, men det er en av de tingene elevene sier at de lærte mest av. Du ser raskt forskjellen i hvor mye rom en samtale får.

Briefen er ikke en forelesning. Den skal være vennlig, tydelig og kort, og den skal behandle gjesten som en voksen som har tatt seg tid til å stille opp. Vi øver på å skrive i du-form eller høflig form avhengig av hvem gjesten er, og på å unngå fagord som bare produksjonsteamet forstår.

Et typisk problem er interne uttrykk som sniker seg inn: ord som rundown, innslag og overgang betyr ingenting for en gjest som aldri har vært i et studio. Skriv heller hva som faktisk skjer, med vanlige ord, og la fagtermene bli igjen i planleggingsdokumentene.

Les alltid briefen høyt før du sender den videre. Hører du at en setning snubler, er det nesten alltid fordi den er for lang eller for full av innforståtte begreper. Da er det bare å dele den opp.

Kurset har et sett fiktive eksempler på briefer, hver med et oppdiktet tema og en tenkt gjest. Anbefalt fremgangsmåte er å lese eksempelet først, markere hva som fungerer, og deretter skrive din egen versjon til et annet tema uten å se på fasiten.

Når du er ferdig, sammenligner du med eksempelet og stiller tre kontrollspørsmål: Forstår gjesten hva samtalen handler om? Vet gjesten hva som forventes? Er noe overflødig? Tre ærlige svar gir deg mer enn mange timer med ubestemt øving.

Alt materiale er øvingsmateriell for undervisning. Temaene er laget for å trene teknikken, og de har ingen kobling til virkelige hendelser eller virkelige mennesker.

• Les eksempelet og marker det som fungerer
• Skriv din egen versjon uten fasit
• Kontroller mot tre spørsmål
• Skriv om og kutt det som er overflødig

Gjestebriefene henger tett sammen med resten av planleggingskjeden. Det du skriver her, blir utgangspunkt for moderatornotatene, og tiden du setter av til gjesten, må passe inn i rundownen. Derfor anbefaler vi at du ser briefen i sammenheng med arbeidsarkene og ikke som en frittstående oppgave.

I denne delen av høsten bruker mange kursdeltakere tid på å pusse på briefene sine før de går videre til neste modul. Det er en god investering, fordi en klar brief gjør både moderatorens og gjestens jobb enklere.

Har du spørsmål om malen eller om hvordan du kan bruke den i undervisningen, kan du bruke kontaktskjemaet. Jeg svarer så godt jeg kan, og tilbakemeldinger fra lærere og elever er med på å forme neste revisjon.