briefzenfy
Hva et planleggingsarbeidsark egentlig er, forklart med enkle ord
Blogg Fagord

Hva et planleggingsarbeidsark egentlig er, forklart med enkle ord

Et arbeidsark er ikke et skjema du fyller ut for å bli ferdig, men en rekkefølge du øver på. Her forklarer jeg begrepet slik vi bruker det i kurset.

Tor Arne Hjelle 5 min lesetid

Ordet arbeidsark og hva det rommer

I mediefaget brukes ordet arbeidsark om et dokument med faste felt som du fyller inn i en bestemt rekkefølge. Det er ikke det samme som et notat, og det er ikke en ferdig rundown. Et arbeidsark er et verktøy for tenkningen din: feltene stiller spørsmålene, og du svarer før du går videre til neste trinn.

I kurset er arbeidsarkene laget for øving. Temaene er valgt for å gi deg et trygt utgangspunkt å planlegge ut fra. Poenget er at du skal kjenne rytmen i planleggingskjeden, fra første tanke om et tema til en rundown som kan brukes i et øvingsstudio.

Jeg utformer arkene selv og tester dem med elevgrupper før de tas i bruk. Det jeg ser igjen og igjen, er at de som tar feltene på alvor, trenger mindre tid på slutten, fordi de vanskelige valgene allerede er gjort tidlig.

  • Faste felt i fast rekkefølge
  • Ett spørsmål per felt
  • Kan skrives ut eller fylles inn

Hvorfor rekkefølgen betyr noe

Planleggingskjeden i kurset går fra temaavgrensning og bakgrunn via gjestebrief og moderatornotat til tidsplan og rundown. Hvert ark bygger på det forrige. Hvis du hopper rett til rundownen, mangler du ofte svar på hva samtalen faktisk skal handle om, og tiden du setter av til hvert innslag blir et gjetteri.

Dette er grunnen til at vi ber deg fylle ut arkene i den rekkefølgen de står. Det kan virke tungvint de første gangene. Etter en stund merker du at feltene du først syntes var overflødige, er de som redder deg når en samtale glir ut.

Rekkefølgen er også en måte å dele ansvar på i en gruppe. Når alle vet hvilket ark som kommer nå, er det enklere å se hvem som eier hvilket felt, og hva som mangler før dere kan gå videre.

Felt, hjelpetekst og eksempelrad

Et vanlig ark i kurset har tre deler. Først selve feltet, for eksempel «Hva er samtalens ene spørsmål». Så en kort hjelpetekst som forklarer hva feltet skal gjøre for deg. Til slutt en eksempelrad med et fiktivt tema, slik at du ser hvordan et godt utfylt felt kan se ut før du skriver ditt eget.

Eksempelraden er ikke fasit. Den viser nivå og tonefall, ikke hva du skal mene. Elever som kopierer eksempelet ord for ord, lærer lite. De som bruker det som målestokk, og så skriver noe annet, lærer mest.

Skriver du for hånd, er det lurt å bruke blyant første runde. Planer endrer seg, og et ark som er full av overstrykninger blir fort uleselig for resten av gruppa.

  • Felt: spørsmålet du svarer på
  • Hjelpetekst: hvorfor feltet finnes
  • Eksempelrad: nivået du sikter mot

Utskrift eller utfylling på skjerm

Arkene finnes i to former. Du kan skrive dem ut og fylle dem inn med penn, eller du kan fylle dem inn på skjerm. Begge deler gir samme øvelse, men de passer ulike situasjoner. På papir ser du hele kjeden samtidig, og du kan legge arkene ved siden av hverandre på et bord.

På skjerm er det lettere å flytte rundt på punkter og rette opp tall. Det passer godt når du jobber alene, eller når en gruppe deler ett dokument under et forproduksjonsmøte.

Mange lærere ber elevene bruke papir den første gangen og skjerm de neste. Da får du følelsen av kjeden før du begynner å effektivisere den, og du unngår å fylle ut feltene mekanisk.

Vanlige misforståelser om arkene

Den vanligste misforståelsen er at et utfylt ark er det samme som en ferdig plan. Det er det ikke. Arket viser at du har tenkt gjennom et steg, ikke at stegene henger sammen. Derfor avslutter kurset hvert modulløp med en samlet gjennomgang der du leser alle arkene i rekkefølge og leter etter motsigelser.

En annen misforståelse er at flere felt gir bedre planlegging. Tvert imot. Et ark med tretti felt blir sjelden fylt ut ordentlig. Jeg foretrekker få felt som krever et ærlig svar framfor mange som kan avspises med ett ord.

Til slutt: arkene er øvingsmateriell for undervisning. De erstatter ikke en redaksjons egne rutiner, og de later ikke som om de gjør det.

  • Utfylt ark er ikke ferdig plan
  • Færre felt gir bedre svar
  • Arkene er øvingsmateriell

Slik får du mest ut av ett ark

Sett av en fast, kort økt per ark og ikke start på neste før det første er lesbart for en annen person. Be en medelev lese arket uten forklaring. Det de spør om, er ofte det du har glemt å skrive.

Bruk tid på det første feltet i hvert ark. Det er der avgrensningen skjer, og alt som kommer etter, hviler på den. Et uklart første felt gir uklare svar hele veien nedover.

Ta vare på utfylte ark fra tidligere øvelser. Når du ser tilbake etter noen uker, oppdager du hvilke felt du pleier å hoppe over, og det er som regel de du trenger mest.

Et planleggingsarbeidsark er en liten, fast ramme rundt en tanke du ellers ville latt flyte. Brukt i riktig rekkefølge og med ærlige svar blir kjeden fra tema til rundown tydelig og lett å øve på. Start med ett ark, la en annen lese det, og rett det før du går videre. Det er slik arkene er ment å brukes i kurset.

Send oss en melding

E-post: [email protected]