Hvor lang tid bør hvert innslag få i en studiorundown?

Det vi blir spurt om oftest, både av elever og lærere, er enkelt formulert: hvor lenge skal et innslag vare? Svaret er at det finnes ingen fast norm, men det finnes en måte å komme fram til tallet på. Du starter ikke med innslaget, du starter med den totale sendetiden og trekker fra alt som er faste punkter: åpning, avslutning, overganger og eventuelle pauser.

Det som står igjen, er den reelle tiden du kan fordele. Mange elever gjør motsatt og setter først ti minutter her og åtte der, for så å oppdage at summen er langt over rammen. I kurset øver vi derfor alltid baklengs: først rammen, så de faste postene, så innslagene.

Jeg utvikler rundown-malene på briefzenfy, og i disse ukene av høsten, når nye elevgrupper starter, er dette det første jeg ser at de strever med. Øvelsene våre tar for seg temaer som er hentet fra hverdagen, slik at du kan øve fritt og trygt uten å måtte sette deg inn i noe krevende på forhånd.

Skriv først ned total lengde på programmet. La oss si at øvingsprogrammet er førti minutter. Trekk fra åpning og avslutning, gjerne to til tre minutter til sammen, og sett av tid til overgangene mellom innslagene. Overganger undervurderes nesten alltid: en moderator som skal knytte to temaer sammen, bruker fort tjue til tretti sekunder.

Når du har summen til overs, fordeler du den etter tyngde. Et tema som krever bakgrunn og flere gjester får mer tid enn en kort samtale med én deltaker. Det er ikke antall spørsmål som avgjør, men hvor mye en seer eller lytter trenger for å henge med.

Mal-arket i kurset har egne kolonner for planlagt tid, faktisk tid og differanse. Den siste kolonnen er den som lærer deg mest, fordi du over flere øvelser ser hvor du systematisk bommer.

• Total sendetid først
• Trekk fra åpning, avslutning og overganger
• Fordel resten etter hvor mye hvert tema trenger

En tommelfingerregel vi bruker i undervisningen, er at en samtale med en gjest sjelden bør planlegges under fire minutter hvis den skal kunne gå i dybden. Kortere enn det, og moderatoren rekker knapt åpningsspørsmålet og en oppfølging før det er over. Lenger enn åtte til ti minutter, og du må ha en tydelig plan for å holde tempoet oppe.

Dette er øvingsstørrelser, ikke fasit. Et fiktivt eksempel i kurset har en panelsamtale på tolv minutter med tre deltakere, og der er poenget å se hvordan tiden deles: hver deltaker får et åpningsrom, og resten brukes til oppfølging.

Husk at moderatornotatene og gjestebrieferne henger sammen med timingen. Hvis brifen til en gjest lover fem temaer, men innslaget varer fire minutter, er det planleggingen som har sviktet, ikke gjesten.

En rundown uten buffer er en rundown som sprekker. Vi anbefaler å bygge inn ett innslag eller en del av ett som kan strykes eller kortes ned uten at helheten rakner. Merk det tydelig i rundownen, slik at alle i forproduksjonen vet hva som går først hvis tiden knapper.

Det motsatte trenger du også: et lite forslag til noe som kan strekkes hvis et innslag går raskere enn planlagt. Elever glemmer ofte dette, og blir stående med to minutter overs mot slutten uten plan.

I øvelsene lar vi grupper bevisst utsette ett innslag med to minutter og se hva som skjer med resten. Da blir bufferen konkret, og ikke bare et ord på arket.

• Merk innslaget som kan strykes
• Ha et reserveinnslag som kan strekkes
• Test rundownen ved å la ett innslag sprekke

Når du kontrollerer en ferdig rundown, les den på tre måter. Først summen: går tidene opp mot total lengde? Deretter rekkefølgen: er det naturlig å gå fra ett tema til det neste, og er de tyngste innslagene plassert der oppmerksomheten er størst? Til slutt ansvaret: står det hvem som har hvert innslag, og hvem som passer på klokken?

Det siste punktet er det mange hopper over. En rundown uten navn ved hvert punkt blir fort en ønskeliste. På forproduksjonsmøtene i kurset øver vi på å gå gjennom rundownen linje for linje og få en bekreftelse fra den som har ansvaret.

Skriv også inn klokkeslett, ikke bare varighet. En kolonne med akkumulert tid gjør det mulig å se på et blikk om du ligger foran eller bak.

Mange spør om man bør planlegge til sekundet. Nei, til nærmeste halve minutt er som regel nok i øvingssammenheng, og viktigere er det at summen stemmer. Andre spør om overgangene må skrives ut. Ja, i hvert fall stikkord, ellers glemmes de i planleggingen.

En tredje gruppe lurer på hva som skjer når en gjest snakker lenger enn planlagt. Da er det moderatoren som avgjør, og moderatornotatet bør derfor inneholde en nødutgang: en setning som runder av samtalen høflig og går videre.

Alt dette finner du igjen i malene og arbeidsarkene på kursinnholdssiden. Prøv deg på en rundown med fiktivt tema først, og sammenlign deretter planlagt og faktisk tid.