Det første arket: hva vet vi, og hva vet vi ikke
Når jeg setter opp en ny øvelse i temaforberedelse, begynner jeg alltid med et blankt ark delt i to kolonner. Til venstre skriver eleven det hun allerede vet om temaet, til høyre det hun ikke vet. Det høres enkelt ut, men det er her mye av arbeidet avgjøres. Mange begynner å lete etter stoff før de har sagt hva de leter etter, og ender med en bunke utklipp uten retning.
Kolonnen med det ukjente blir etter hvert til spørsmålslisten. Jeg ber elevene formulere hvert hull som et konkret spørsmål, ikke som et stikkord. «Kommunal økonomi» er et stikkord. «Hvordan er budsjettet fordelt mellom skole og vei i den fiktive kommunen i øvelsen?» er et spørsmål som går an å svare på.
Alle temaene vi bruker i kurset er konstruert for undervisning. Det gir en fordel i prosessen: ingen kan lene seg på hva de har hørt i nyhetene, så de må faktisk bygge kunnskapen opp fra materialet de får utdelt.
- Del arket i det du vet og det du ikke vet
- Skriv hvert hull som et spørsmål, ikke et stikkord
- Ta bare med det du kan finne i øvingsmaterialet
Fra spørsmål til kilder i øvingsmaterialet
Når spørsmålslisten er på plass, går vi gjennom hvilke deler av materialet som kan svare på hvert spørsmål. Kurset følger med en samling bakgrunnsark for hvert fiktive tema: korte faktaark, en enkel tidslinje og noen sitater fra konstruerte personer. Eleven skal ikke lese alt fra start til slutt, men lete målrettet.
Jeg ser ofte at elever hopper over det som ikke passer med antagelsen de allerede har. Derfor ber jeg dem merke hvert svar med en enkel markering: bekreftet i ett ark, bekreftet i flere, eller bare påstått. Da blir det synlig hvor tynt grunnlaget er for enkelte punkter, og de lærer å være ærlige om det i notatene sine.
Dette er et treningsopplegg i planlegging, ikke journalistikk. Vi skriver ikke om virkelige saker, og ingen av kildene finnes utenfor kurset. Poenget er håndverket: å vite hva et notat må inneholde for at andre kan stole på det.
Notatformatet som holder seg ryddig
Formatet jeg har landet på etter flere runder med elevgrupper er bevisst smalt. Øverst står temaet i én setning. Under kommer tre til fem kjernepunkter, hvert med en linje om hvor det kommer fra. Nederst står en rubrikk for åpne spørsmål som ikke er avklart. Mer enn én side skal det helst ikke bli.
Jeg har prøvd lengre maler, men de ble fylt ut mekanisk. Når plassen er knapp, må eleven velge, og valgene viser hva hun har forstått. Et notat som sier alt, sier egentlig ingenting, fordi leseren ikke vet hva som er viktig.
Det praktiske ved fast format er at notatene kan leses av andre. I en gruppeøvelse kan en medelev ta over arket uten å måtte spørre hvordan det er ment å leses. Det er også slik vi senere kobler bakgrunnsarbeidet til gjestebriefer og moderatornotater.
- Temaet i én setning øverst
- Tre til fem kjernepunkter med kildehenvisning
- En rubrikk for åpne spørsmål nederst
Hva som oftest går galt i elevenes første utkast
I de første utkastene ser jeg tre feil gang på gang. Den første er at notatet blir en oppsummering av temaet i stedet for en forberedelse til samtalen. Det er stor forskjell på å vite hva som skjedde og å vite hva man vil spørre om. Den andre er at alle punkter får lik vekt, slik at ingenting skiller seg ut.
Den tredje feilen er mer subtil: elevene skriver ned det de er sikre på, og utelater det de er usikre på. Men det usikre er nettopp det en samtaleleder trenger å vite om. Et notat som skjuler hull gir falsk trygghet i studio.
Jeg tar ikke opp feilene i plenum med en gang. Først lar jeg elevene bytte ark og prøve å bruke hverandres notater til å formulere tre åpningsspørsmål. Da merker de selv hvor notatet svikter, og rettingen kommer fra dem, ikke fra meg.
Hvordan tidsbruken fordeler seg i en vanlig økt
En typisk økt i temaforberedelse tar omtrent halvannen time, og jeg deler den i fire deler. Første del er kartleggingen på det todelte arket, som tar kanskje femten minutter. Deretter følger spørsmålslisten og sorteringen mot kildene, som er den lengste delen. Så skrives notatet i fast format, og til slutt bytter elevene ark.
Jeg har lært å ikke korte ned siste del, selv når tiden presser. Utvekslingen er der læringen skjer, fordi eleven må forklare hva hun mente og se hvordan en annen leser teksten. Heller kutter jeg i kildegjennomgangen og gir elevene færre ark å jobbe med.
Rytmen er den samme enten gruppen er ny eller har vært med en stund. Det som endres er hvor mye støtte de trenger underveis, og det justerer kursleder og rådgiver fra økt til økt.
- Kartlegging på arket: omtrent femten minutter
- Sortering av spørsmål mot kilder: den lengste delen
- Notat i fast format, så utveksling mellom elevene
Hva du bør ha med deg videre
Det viktigste jeg ønsker at deltakerne tar med seg, er vanen med å skille mellom det de vet og det de antar. Den vanen gjør alt senere planleggingsarbeid bedre, enten det gjelder en gjest, en rundown eller et møte. Den kan øves uavhengig av tema, og den krever ingen spesielle verktøy.
Prøv gjerne selv med et enkelt tema fra hverdagen: del et ark i to, skriv ned hva du vet og hva du lurer på, og gjør hvert hull om til et spørsmål. Tre spørsmål er nok til å se hvordan arbeidet endrer retning.
Kursmaterialet gir deg mer struktur rundt dette, men prinsippet er det samme og står seg uansett.
Bak et ryddig notat ligger vanligvis mange små valg: hva som er viktig, hva som er sikkert, og hva som fortsatt er åpent. Slik jobber vi med temaforberedelse i kurset, med fiktive temaer og konstruert materiale, alltid som øving i håndverket. Når du kan skille det du vet fra det du antar, har du allerede kommet godt i gang med resten av planleggingen.